Det er ikke så mange som egentlig kan gå riktig på ski. Det avhenger av hva slags type ski man går på for å vite hvordan man skal stå riktig på de. Er det langrennski krever det en type bevegelse, mens slalomski krever at man ikke nødvendigvis går på ski, men beveger seg riktig når man flyter ned bakkene. Skihoppere har en helt annen oppgave igjen da de fokuserer veldig på hva slags bevegelse man gjør på hoppkanten og hva slags balanse man har i luften. Her er det viktig å først vite hva slags skitype man skal beherske før man tar det videre og setter seg ned for å lære seg rett teknikk.

Et eksempel er langrennski. Langrennski kan godt illustrere hvordan teknikk fungerer. Det viktigste på langrennski er at man har god flyt, rytme og det å bevege seg mykt. Langrennski skal ikke kreve så mye energi. Da gjør man det feil. Det krever at man holder samme flyten over en lang periode. Flyt betyr bare at man har en teknikk som man holder stabil. Rytme henger sammen med flyt. Man kan tenke at rytmen eller teknikk og hastighet skal holdes jevnt.

Når man går på ski har man to ben festet til hver sine ski samtidig som man har staver i hver hånd. Hver stav trenger en koordinasjon med hvert av bena. Det er viktig at man har rett utgangsstilling som deretter kombineres med hvordan man holder overkroppen mens man tar tak med bena. Når man er i god flyt med kroppsstilling og benposisjon, så må stavene komme etter. Her er det viktig å slippe stavene når man er ferdig med selve stavbevegelsen og staven er bak personen som går. For å virkelig få en god funksjon av å slippe staven slik så må reimen til staven være festet veldig godt til hånden og staven blir automatisk dratt med.

Når man så kommer til en nedoverbakke må man også tenke på hvordan man setter seg ned får å ha riktig tynge i kroppen. Man må legge tyngden på sålene av foten slik at skiene får fullkontakt med snøen. Man går ned i hockey stilling med ca. 90 grader i bena. Man har bedre balanse når man huker seg ned enn når man står oppreist.